Lønn eller utbytte i 2026?

Endringer i skattesatsene gjør at grensen mellom hva som lønner seg å ta ut som lønn og hva som bør tas som utbytte, flytter seg. For eiere av eget aksjeselskap er anbefalingen fra Regnskap Norge tydelig: I mange tilfeller bør du ta ut lønn opp mot rundt én million kroner før utbytte blir det mest gunstige alternativet.

Mange lurer på hva som lønner seg

For eiere som både eier og jobber i sitt eget aksjeselskap, er spørsmålet velkjent: Hvor mye bør tas ut i lønn, og når er det mer lønnsomt å velge utbytte?

Ifølge Regnskap Norge får de mange spørsmål om nettopp dette, både fra eiere og regnskapsførere. Derfor har organisasjonen laget en oversikt som viser hvor grensen går før utbytte skattemessig blir mer fordelaktig enn lønn.

Skattesatsene avgjør mye

Utbytte beskattes med 37,84 prosent hos mottakeren. Lønn beskattes derimot gjennom flere ledd, blant annet skatt på alminnelig inntekt, trygdeavgift og trinnskatt. For lønnsinntekter over 725.000 kroner er marginalskatten 43,3 prosent.

Likevel betyr ikke det at det automatisk lønner seg å stoppe lønnsuttaket ved 725.000 kroner og ta resten som utbytte. Når man vurderer hva som faktisk er mest gunstig, må man også ta hensyn til selskapets kostnader og hvilke rettigheter lønn gir.

Slik beskattes lønn og utbytte

Lønn

For selskapet:

• Arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent eller lavere, avhengig av hvor virksomheten holder til

For den ansatte:

• 22 prosent skatt på alminnelig inntekt

• 7,6 prosent trygdeavgift

• Trinnskatt fra 1,7 til 17,8 prosent, avhengig av inntektsnivå

Utbytte

For selskapet:

• 22 prosent skatt på overskuddet

For aksjonæren:

• 37,84 prosent skatt på utbyttet

Samlet gir dette en marginalskatt på 51,5 prosent på utbytte, når både selskapsskatt og utbytteskatt tas med.

Grensen påvirkes av arbeidsgiveravgiften

Et viktig punkt i vurderingen er arbeidsgiveravgiften. Denne varierer etter hvilken sone virksomheten tilhører.

I sentrale strøk, som Oslo og andre områder i arbeidsgiveravgiftssone 1, er satsen 14,1 prosent. I sone 5, som blant annet omfatter Finnmark, er arbeidsgiveravgiften 0 prosent.

Når man vurderer om lønn eller utbytte er mest gunstig, må man sammenligne:

• samlet skatt på lønn, inkludert arbeidsgiveravgift

• samlet skatt på utbytte, som er 51,5 prosent

For selskaper med høy arbeidsgiveravgift blir utbytte mer gunstig når lønnen passerer 980.100 kroner. Da slår trinn 4 i trinnskatten inn, og den samlede marginalskatten på lønn blir høyere enn skatten på utbytte.

Regnskap Norges anbefalinger for 2026

Basert på arbeidsgiveravgiftssone ser anbefalingen slik ut:

• Sone 1 og 1a (14,1 %): Lønn inntil 980.100 kroner, deretter utbytte

• Sone 2 (10,6 %): Lønn inntil 980.100 kroner, deretter utbytte

• Sone 3 (6,4 %): Lønn uansett beløp

• Sone 4 (5,1 %): Lønn uansett beløp

• Sone 4a (7,9 %): Lønn uansett beløp

• Sone 5 (0 %): Lønn uansett beløp

I sone 2 er forskjellen mellom lønn og utbytte svært liten i intervallet mellom 980.100 og 1.467.200 kroner. I praksis betyr det at valget har mindre betydning der enn i sone 1.

Lønn gir også viktige rettigheter

Skatt er bare én del av regnestykket. Lønn gir, i motsetning til utbytte, rett til sosiale ytelser som sykepenger, foreldrepenger og alderspensjon.

Det er derfor viktig å se på hva du får igjen utover det rent skattemessige.

Grunnbeløpet i folketrygden (G) er fra mai 2025 til mai 2026 satt til 130.160 kroner.

Det betyr at:

• maksimal pensjonsopptjening i folketrygden stopper ved 7,1 G, som tilsvarer 924.136 kroner

• sykepenger beregnes normalt med et tak på 6 G, som i dag utgjør 780.960 kroner

For mange kan det derfor være fornuftig å ta ut lønn opp til grensen for maksimal pensjonsopptjening, selv om utbytte i noen tilfeller kan gi lavere skatt. Den ekstra opptjeningen kan veie opp for den skattemessige forskjellen.

Skjermingsfradrag kan gjøre utbytte mer attraktivt

Har du opparbeidet skjermingsfradrag på aksjene dine, bør dette også tas med i vurderingen.

Skjermingsfradraget er et årlig beløp som kan tas ut som skattefritt utbytte. I flere år har skjermingsrenten vært så lav at effekten har vært begrenset, men nå har den fått større betydning. For 2025 var skjermingsrenten 3,6 prosent.

Har du tilgjengelig skjerming, kan det være smart å ta ut dette først.

Anbefalt rekkefølge for uttak

Regnskap Norge peker på følgende rekkefølge som et fornuftig utgangspunkt:

1. Lønn opp til 226.100 kroner, som er innslagspunktet for trinn 1

2. Skattefritt utbytte tilsvarende skjermingsfradraget

3. Lønn opp til nivået der lønn er skattemessig mest gunstig

4. Ordinært utbytte

Styret må også vurdere selskapets økonomi

Selv om det kan være fristende å optimalisere privatøkonomien, må uttak fra selskapet alltid vurderes opp mot virksomhetens økonomiske situasjon.

Utbytte bør ikke tas ut uten at styret har gjort en grundig vurdering av selskapets likviditet, fremtidige betalingsevne og risiko. Dette er særlig viktig i perioder med høyere renter, økte skatter og større økonomisk usikkerhet.

Slike vurderinger bør også dokumenteres godt i styreprotokollen.

Konklusjon

For mange eiere av eget aksjeselskap vil det i 2026 være mest gunstig å ta ut lønn opp mot rundt 980.100 kroner, særlig i områder med høy arbeidsgiveravgift. I distriktene, hvor arbeidsgiveravgiften er lavere, vil lønn ofte være det beste valget også ved høyere uttak.

Samtidig bør valget ikke bare baseres på skatt. Pensjonsopptjening, sykepenger, skjermingsfradrag og selskapets økonomi må også inn i vurderingen.

Det viktigste rådet er derfor enkelt: Regn på dette hvert år, og vurder både skattebelastning og rettigheter før du bestemmer deg.